Å bli staoande slik med husbonden vekke

Ingen son, ingen mann, ikkje nokon gard

Ken kan no hemna Arntor den rake

Vil åtti nokongang fao æra attendes

Sviken ao mange sviken ao eigne

Keleis gjekk da til møste alt i ei vending

Visse pao seier huga til krig

Ufatteleg å tapa ba alder om grid

Grådige tunger godset misunner

Høgsetet lokkar meir enn sæle

Trui at rangen til banemannen fann

Skapte splid innåt setet millom svake træler

Ærenamnet rissast naor sogao skal rissast

Ken kunde vita ke ufatteleg mykje

Banehogget til Arntor hadde å sei

Stort da e å vera konge med rike

Men betre å vera mann utan å ha svike

Visse på seier huga til krig

Men i tapet ulma splid

Æra sett tå spel for ætti

Mao likhauga mørkna føre soli