Hjemsøkt av lys og morgenvind.

Spinkel og hvitmalt pike.

Som fugl uten vinger svever hun inn.

Han fant aldri barneliket

Han kaster og krummer sin aldrende kropp

i mardrøm fra stjernenetter.

Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.

Han kaster seg , fryser og svetter.

Han rives fra drømmen av barneskrik,

han våkner i venterkald angstjaget køye.

Rett over sengen der svever hun hvit,

og stirrer ham rett inn i faderlig øye.

Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,

beriket med rivende skrekk.

Måne og nattevind, skoger og sno.

Spor langs en istrukken bekk.