Bråsinte bekker mot elv i det øde,

i bekmørke dypet venter den døde.

Ført gjennom tysthet og iskulde opp,

det siste lys på en blåhvit kropp.

Fra grav til mørke.

Dyp til stille.

Fengslet i mørke på ny i en kiste,

skattet og æret til livets siste.

Hilset med klokker, trøstet med ord,

dekket med sotsvart og fuktig jord.